Utelivsbransjen sliter etter gjenåpningen: – Det er et skrikende behov for nye ansatte

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk en deltidsjobb allerede før jeg flyttet til Bergen, for da har jeg på en måte sluppet å tenke på det, sier Ingrid Austjore Valseth.

Før koronarestriksjonene inntraff, jobbet hun på et utested i hjembyen Kristiansand. I likhet med mange andre, ble hun permittert fra jobben i mars 2020.

Men etter at utelivet våknet til live igjen tidligere i sommer, er situasjonen en helt annen.

Har mistet mange ansatte

– Etter at vi fikk lov å åpne opp igjen, har det vært et skrikende behov for nye ansatte. Det gjelder ikke bare for oss, men for hele bransjen, sier Odd Fjeldsgaard Rasmussen.

Han er daglig leder i Bargruppen, som blant annet driver utestedet No Stress i Bergen.

Rasmussen forteller at han siden juni har ansatt 14 nye bartendere og servitører, i tillegg til to nye kokker.

– Gjennom pandemien så har vi vært relativt heldige. Men resten av bransjen har mistet mange kvalifiserte bartendere, servitører og kokker, som har funnet andre ting å gjøre etter en utrygg situasjon siste halvannet år, sier han.

Etterspørselen etter ansatte i serverings- og reiselivsbransjen, er stor over hele landet, og særlig i de største byene, ifølge Ole Michael Bjørndal, fagdirektør i NHO Reiseliv.

– Hvis du har lyst på jobb, så kan du dra til en reiselivsbedrift nå, og det vil være gode muligheter for at de er i stand til å sysselsette deg, sier han.

Bjørndal forteller at det er geografiske forskjeller, og at etterspørselen er størst i de store byene.

Frykter høye lønnskrav

Den høye etterspørselen har dessuten en annen effekt, ifølge Rasmussen i Bargruppen.

– Det gjør at de ansatte som har blitt igjen, har kommet i en gunstig posisjon der de kan forhandle om høyere lønn. Det kan på kort sikt være veldig bra for de ansatte, sier han.

Rasmussen frykter kostnadene skal bli høyere enn hva flere arbeidsgivere har råd til å betale.

– Vi har allerede fått høyere kostnader knyttet til lønn. Vi er ganske heldige i vår situasjon, så det går. Men mitt inntrykk er at flere av de litt mindre bedriftene kan få problemer med høyere lønnskrav, sier han.

Bjørndal deler bekymringen. Ifølge tall fra NHO gikk 40 prosent av bransjens utgifter til lønn i 2017.

Samtidig er bartendere og servitører blant de lavest betalte yrkene, ifølge SSB. Gjennomsnittlig månedslønn var 29.800 kroner i 2019, og minstelønnen ligger i dag på 175,47 kroner i timen for ansatte over 20 år.

– Blir lønnskostnadene for høye, er det ikke grunnlag for drift, rett og slett. Lønnsomheten i bransjen er svært lav, og nå har kapitalen nærmest forduftet etter koronapandemien, sier Bjørndal og legger til:

– Men dette er en situasjon der tilbud og etterspørsel bestemmer. Og akkurat nå er etterspørselen høyere enn tilbudet.

Nav bekymret for unge

Ferske tall fra Nav underbygger at situasjonen er god for arbeidssøkere generelt.

I Vestland går arbeidsledigheten nå raskt nedover, viser statistikken fram til utgangen av august.

Men bildet er ikke rosenrødt.

– Arbeidsledigheten nærmer seg et nivå som vi kjenner igjen fra før pandemien. Likevel ligger den godt over tallene fra august 2019. Mange har vært ledige lenge og sliter med å komme i jobb, sier direktør Anne Kverneland Bogsnes i NAV Vestland.

Hun er bekymret for at arbeidsledigheten i Vestland skal feste seg på et høyere nivå enn før pandemien.

Det er særlig unge med lav eller ingen utdanning, personer med helseplager og innvandrere med språkutfordringer som står langt fra arbeidsmarknaden.

Hun peker også på at fra 1. oktober blir særordningene i forbindelse med pandemien avviklet.

1900 vestlendinger nærmer seg slutten på perioden med dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. Det betyr at mange vil få stans eller reduksjon i inntekten fra NAV de nærmeste månedene.